Har du som selger angret deg etter å ha akseptert et bud på boligen din? Eller kanskje du har fått et bedre tilbud fra en annen kjøper? Det er dessverre ikke så enkelt å trekke seg fra et boligsalg når man først har sagt ja til et bud. Vi skal se nærmere på hva loven […]
Sist oppdatert: 29. august 2025
IKKE ENKELT Å TREKKE SEG: Har du solgt en leilighet skal det mye til å trekke seg fra salget.
Har du som selger angret deg etter å ha akseptert et bud på boligen din? Eller kanskje du har fått et bedre tilbud fra en annen kjøper? Det er dessverre ikke så enkelt å trekke seg fra et boligsalg når man først har sagt ja til et bud. Vi skal se nærmere på hva loven sier og hva du må gjøre hvis selger trekker seg fra bolig.
Mange selgere tror at de kan ombestemme seg så lenge ikke kontrakt er signert, men sannheten er at bindende avtaler ofte oppstår mye tidligere. Bolighandelen er faktisk bindende med det samme boligselger godtar et bud. Muntlige avtaler er dessuten like bindende som skriftlige ifølge norsk rett. Det gjelder også ved boligsalg.
Når selger først har akseptert et bud, er avtalen som hovedregel bindende – også om kontrakten ikke er signert. Avtaleloven bygger på prinsippet om tilbud og aksept, og angrerett finnes ikke ved boligsalg.
Det finnes noen få unntak som kan gi selger mulighet til å trekke seg, som vesentlig mislighold fra kjøper eller helt ekstraordinære forhold. Disse situasjonene er sjeldne og krever solid dokumentasjon.
Den tryggeste strategien er å vurdere nøye før man aksepterer et bud, og søke juridisk hjelp dersom man ønsker å trekke seg. Å handle for sent kan føre til store økonomiske konsekvenser.
Hovedregelen i norsk rett er krystallklar – når du som selger har akseptert et bud, er avtalen bindende for begge parter. Systemet bygger på tilbud og aksept. I det øyeblikket du sier ja til kjøperens bud, har dere inngått en bindende avtale. Det spiller ingen rolle om du angrer deg fem minutter senere eller får et bedre tilbud dagen etter. Avtalen er like bindende selv om dere ikke har skrevet under på noe papir ennå.
For at aksepten din skal være bindende, må den imidlertid oppfylle visse krav. Avtaleloven er tydelig på at aksepten må stemme helt overens med tilbudet for at bindende avtale skal oppstå:
Det kan også oppstå kompliserte situasjoner hvor partene tror de har blitt enige om forskjellige ting. Kanskje du trodde kjøperen aksepterte at hvitevarer ikke fulgte med, mens kjøperen oppfattet det annerledes. I slike tilfeller må man se på hva partene faktisk har kommunisert, samt hvordan en objektiv tredjeperson tolker kommunikasjonen.
Når du først har inngått en avtale om bolighandel, må den overholdes. Kjøperen har kanskje allerede tatt opp lån på flere millioner, solgt sin egen bolig og planlagt flytting. Mange har sagt opp leieavtalen sin, bestilt flyttebyrå eller takket nei til andre boliger. Det ville vært katastrofalt hvis selger fritt kunne ombestemme seg.
Prinsippet om at avtaler er bindende – på latin “pacta sunt servanda” – er grunnleggende i norsk rett. Det gjelder spesielt for store transaksjoner som bolighandel, der folk må kunne stole på at det de har avtalt faktisk skjer. Ellers ville ingen turt å kjøpe eller selge bolig.
Terskelen for å trekke seg blir enda høyere når følgende har skjedd:
Det blir svært vanskelig for selger å trekke seg når eierskiftet først er tinglyst i grunnboken. Grunnboken er Norges offisielle register over all fast eiendom, og folk må kunne stole på det som står der. Det må dreie seg om ekstraordinære omstendigheter for å gjøre om på dette. Vi snakker om svindel, tvang eller andre alvorlige forhold.
Selv om hovedregelen er streng, finnes det enkelte unntak der selger kan trekke seg fra boligsalg. Men disse unntakene er snevre og gjelder kun i spesielle situasjoner. Det er likevel verdt å kjenne til dem hvis du har havnet i en vanskelig situasjon. La oss gå gjennom mulighetene dine.
Den enkleste løsningen er hvis kjøperen frivillig lar deg trekke deg fra avtalen. Norge har avtalefrihet. Så hvis begge parter er enige, kan avtalen oppheves. Det høres enkelt ut, men kjøperen har sjelden lyst til dette.
Her er de viktige forbeholdene du må være klar over:
Hvis boligprisene har steget siden dere inngikk avtalen, har nok kjøperen null interesse av å la deg slippe. De vet at de må betale mer for tilsvarende bolig nå. Noen ganger kan du likevel forhandle deg ut av avtalen hvis du tilbyr god kompensasjon – gjerne kjøperens faktiske utgifter pluss ekstra for alt bryderiet. Men regn med at dette blir dyrt.
Avhendingsloven § 5–3 gir deg som selger rett til å heve avtalen hvis kjøperen bryter avtalen på en vesentlig måte. Men hva betyr egentlig “vesentlig” i denne sammenhengen? Det er ikke nok at kjøperen gjør noe irriterende eller upraktisk. Bruddet må være så alvorlig at det er urimelig å kreve at du som selger skal måtte opprettholde avtalen.
Vanlige situasjoner der heving av boligkjøp kan være aktuelt:
Forsinket betaling: Kjøperen betaler ikke kjøpesummen til avtalt tid. Men forsinkelsen må være betydelig. En forsinkelse på noen få dager vil normalt ikke være nok. Relevante momenter i vurderingen er:
Manglende overtakelse: Kjøperen overtar ikke boligen som avtalt. Dette kan være problematisk for deg hvis du for eksempel har kjøpt ny bolig og må flytte, eller hvis du har særlige grunner til å kvitte deg med eiendommen.
Andre vesentlige brudd: Kjøperen oppfyller ikke andre viktige forpliktelser. Dette kan være brudd på avtaler om:
Husk at du må gi kjøper skriftlig varsel og rimelig frist til å rette opp forholdet før du kan heve. Unntak gjelder kun hvis det er åpenbart at retting er umulig eller hvis forsinkelsen i seg selv utgjør et vesentlig mislighold.
Avtalelovens kapittel 3 handler om ugyldige avtaler og kan gi deg rett til å trekke deg. Hvis du ble tvunget, truet eller grovt lurt til å selge, kan avtalen kjennes ugyldig. Men terskelen for å vinne frem med slike påstander er svært høy. Du må ha solid dokumentasjon.
Tvang og trusler (§§ 28–29): Hvis noen har truet deg eller dine nærmeste for å få deg til å selge, er avtalen ugyldig. Avtalelovens § 28 sier at hvis du ble truet med vold eller fikk “grundet frykt for nogens liv eller helbred”, er ikke avtalen bindende.
Utnyttelse av sårbar situasjon (§ 31): Denne bestemmelsen beskytter deg hvis noen har utnyttet at du var i en sårbar situasjon. Men det holder ikke at selger var sårbar. Kjøperen må faktisk ha utnyttet dette for å få en urimelig god deal.
Loven nevner spesifikt:
Villedning og misforståelser (§ 32): Hvis kjøperen forsto eller burde ha forstått at du hadde misforstått noe vesentlig, kan avtalen være ugyldig. For eksempel hvis du trodde du solgte en tomt, mens kjøperen skjønte at du også inkluderte bygningen på tomten.
Generelle rimelighetshensyn (§§ 33 og 36): Disse bestemmelsene fanger opp avtaler som strider mot redelighet og god forretningsskikk. Avtalelovens § 36 er spesielt viktig og sier at en avtale kan settes helt eller delvis til side hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Men terskelen er høy. Det må være snakk om kvalifisert urimelighet, ikke bare at du angrer eller synes prisen ble for lav.
Re integra er en spesiell regel som ikke står direkte i loven, men som domstolene har utviklet gjennom analogisk anvendelse av avtalelovens § 39. Navnet kommer fra latin og betyr “tilbake til utgangspunktet” – altså at man skal kunne gå tilbake til situasjonen før avtalen ble inngått.
Regelen sier at selv om du har gitt et bindende løfte (akseptert et bud), kan du likevel trekke deg hvis det foreligger “særlige grunner”. Men hva er egentlig særlige grunner? Høyesterett ga oss veiledning i en dom fra 2012 (Rt. 2012 s. 1904), hvor en kjøper fikk lov til å trekke seg fra et boligkjøp.
I den saken hadde kjøperen følgende særlige grunner:
For at re integra–regelen skal kunne brukes, må to hovedvilkår være oppfylt:
Først må det foreligge særlige grunner. Dette kan være:
For det andre må kjøperen ikke ha innrettet seg etter avtalen. Hvis kjøperen allerede har solgt sin egen bolig, sagt opp leiekontrakt eller gjort andre irreversible disposisjoner, kommer ikke re integra–regelen til anvendelse. Dette vilkåret betyr i praksis at du må handle svært raskt hvis du skal ha håp om å påberope deg denne regelen.
Hvis kjøperen ikke vil la deg trekke deg fra boligsalg frivillig, må du vurdere om du har rettslig grunnlag. Du bør kontakte en advokat som spesialiserer seg på eiendomsrett. Ikke velg hvem som helst. Eiendomsrett er komplisert, og du trenger noen med solid erfaring. Advokaten kan:
Mange har forsikring som dekker deler av advokatkostnadene. Sjekk innboforsikringen eller rettshjelpsdekningen din. Den dekker ofte inntil 100 000 kroner med en egenandel på rundt 4000 kroner.
Muligheten for selger til å trekke seg fra boligsalg er svært begrenset i norsk rett. Når du først har akseptert et bud, er avtalen bindende og kan normalt ikke omgjøres. Systemet med tilbud og aksept betyr at du blir bundet i det øyeblikket du sier ja, selv om ingenting er skrevet ned på papir ennå.
Unntakene fra denne hovedregelen er få og gjelder kun i spesielle situasjoner. Vesentlig mislighold fra kjøper, tvang, utnyttelse av sårbar situasjon eller helt ekstraordinære omstendigheter (re integra) kan gi grunnlag for å trekke seg. Men terskelen er høy for alle disse unntakene. Du må kunne dokumentere at vilkårene faktisk er oppfylt.
Hvis du likevel ønsker å trekke deg, er det avgjørende å handle raskt og søke juridisk bistand. En advokat kan vurdere om du har rettslig grunnlag og eventuelt hjelpe deg med å finne en løsning som minimerer de økonomiske konsekvensene. Husk at kostnadene ved å bryte en bindende avtale urettmessig kan bli svært høye.Den beste strategien er å unngå hele problemet ved å tenke nøye gjennom før du aksepterer et bud. Ta deg tid, vurder alle aspekter og ikke la deg presse til å ta raske beslutninger. Det er alltid bedre å bruke litt ekstra tid på vurderingen enn å havne i en kostbar og stressende tvist etterpå.
Ja, det kan være mulig i enkelte tilfeller, men det avhenger av om det allerede foreligger en bindende avtale gjennom tilbud og aksept.
Kjøper kan kreve erstatning for økonomiske tap og eventuelt gå rettens vei for å få gjennomført salget.
Ja, selger kan legge inn forbehold i tilbudet eller aksepten, men dette må være tydelig avtalt og akseptert av kjøper.
Det gir ikke rett til å trekke seg. Bindende avtale er inngått, og høyere bud gir ingen unntaksrett.
I spesielle tilfeller kan det vurderes etter re integra-regelen, men det krever dokumentasjon og at kjøper ikke har innrettet seg etter avtalen.